Prog’en begynner å gå på tomgang - kreativitet erstattes av overambisiøse arrangementer. Heavy-banda repeterer også seg selv. Men i New York pløyer de ny mark; Iggy Pop & Stooges kommer med sitt tredje og får følge av New York Dolls. Begge forgrunnsfigurene fra Velvet lager bra saker. Pink Floyd er på høyden av sin karriere og den nye engelske glam’en er kreativ. John MacLaughlin skaper en jazz-rock-klassiker, Zappa vender seg fra jazz-fusion til pop-rock og Gram Parsons gir ut sin første. Velkommen til Fin Årgang 1973!
Spill Fin Årgang 1973 på Wimp
1. Iggy & the Stooges: Search and Destroy
Etter to album som solgte dårlig hadde Stooges blitt overtatt av engelske interessenter, og som for så mange av de nyskapende banda er David Bowie involvert i prosessen. Årets album Raw Power solgte heller ikke stort, men hadde stor betydning for rockens utvikling.
2. New York Dolls: Personality Crisis
Impulser fra Glam, Stooges og Lou møtes i New York. Ingen vei tilbake! Vokalist David Johansen og gitarist Johnny Thunders lager musikk for fremtiden. Fra debut-albumet New York Dolls.
3. Lou Reed: Men of Good Fortune
Lou’s album Berlin er mørkt og trendsettende.
4. John Cale: Child’s Christmas in Wales
Cale lager et vakkert, lett tilgjengelig og euorpeisk album med musikerne fra amerikanske Little Feet. Fra Paris 1919.
5. Pink Floyd: Brain Damage
Pink Floyds Dark Side of the Moon blir bandets største kommersielle suksess.
6. King Crimson: Book of Saturday
Robert Fripp holder nyskapningens fane høyt i tida hvor britisk prog mister sitt kreative potensiale. Fra Lark's Tounges in Aspic.
7. David Bowie: Jean Genie
Bowie følger opp suksessen med mer utenomjordiske impulser. Ziggy goes to America. Fra Aladdin Sane.
8. Cockney Rebel: Muriel the Actor
Høykvalitets-glam fra debuterende London-band med Steve Harley i spissen. Fra The Human Menagerie.
9. Roxy Music: Do the Strand
Brian Ferry og Roxy kjører videre. Fra bandets andre album For Your Pleasure. Brian Eno forlater Roxy etter dette og tar med seg litt av uttrykket.
10. The Who: Love Reign O’Me
The Who vender tilbake til sin egen ungdom og lager rocke-opera om mods-bevegelsen i London. Let’s go to Brighton! Fra Quadrophenia.
11. Mahanavishnu Orchestra: Birds of Fire
Trendsettende jazz-rock-album. Mesteparten av musikken i denne sjangeren faller utenfor denne lista, men det er viktig å vite at den er der!
12. Frank Zappa: Dirty Love
Med albumet Overnite Sensation tar Frank Zappa for fullt skrittet inn i pop-rocken.
13. The Wailers: Stir It Up
Jamaica og reggea er med! Bob Marley’s første album på stort selskap; Catch a Fire.
14. Ike & Tina Turner: Nutbush City Limits
Nytt høydepunkt i en lang karriere for Ike & Tina. Fra albumet med samme navn.
15. Stevie Wonder: Higher Ground
Store funk-låter kommer som perler på en snor fra Wonder. Fra albumet Innervisions.
16. Bobby Womac: Across 110th Street
Soul-veteran som trekkes fram av glemselen med Tarantinos film ”Jackie Brown”. Fra soundtracket Across 110th Street.
17. Gram Parsons: A Song For You
County-rock legenden Gram Parsons hadde vært sentral på The Byrds album Sweetheart of the Rodeo (1968), hadde hatt innflytelse på Rolling Stones album Let it Bleed og vært nyskapende innenfor country-rocken med bandet Flying Burrito Brothers. Fra første soloutgivelse GP. Emmilou Harris er fast makker i det som skal bli en kort solokarriere. Parsons døde samme år, og album nummer to (1974) blir utgitt posthumt.
17. Dolly Parton: Jolene
Country-artist Parton lager en klassisker med denne. Sluppet som singel i 1973.
18. Bob Dylan: Knockin’ on Heavens Door
Dylan komponerer soundtracket til filmen Pat Garret & Billy the Kid og lager gull.
20. Popul Vuh: Queen of All Queens
Fra bandets andre album Quiche Maya.
21. Ruphus: Colored Dreams
Norsk prog på sitt beste. Fra albumet New Born day.
Og da har vi Fin årgang 1973: 21 låter, 1 time 18 minutter og 4 sekunder, 37 år siden.
Jeg følger deg ganske bra dette året, sjøl om jeg ikke har peiling på alle amerikanerne. Dette året snakker vi virkelig jazzrockens gjennombrudd, så jeg tror rett og slett jeg starter med å gratuelere deg med Mahavishnu.
SvarSlett1. Billy Cobham: Stratus. Makan finner jeg ikke, det er et sånt jævla driv i låta og instrumentbruken
2. Chick Corea: Hymn to the seventh Galaxy. Passe speisa, men igjen et utrolig driv og øspøs.
Og både Hancock og Zawinul gjorde gode saker.
La oss gå til nordens beste band det året:
3. Savage Rose: Wild Child. Flere av kuttene på den skiva kan gå ret inn på lista her. En stemme som fortsatt fanger nervetrådene langs ryggen.
og da kan vi vel fortsette med Sverige igjen:
4. Nynningen. För full hals. Rock over Majakovskijs sterkt politiske tekster.
5. Tilsammans: Til Catherine. Soundtracket til filmen av samme navn som kom 30 år etter. Varm kjærlighet gjennom all tonene
6. Kebnekajse: Högalåten. Viddene har aldri vært mer realistiske enn dette.
og hvor en Norge?
7. Lillebjørn Nilsen: Ola Tveiten. En moderne rallarsang som holder koken.
I England dukka det opp en raring med hang til det såre uttrykket. Han debuterte dette året
8. Kevin Coyne: Marlene.
9. Family: It's only a movie. Svanesangen til mitt favorittband på den tida. Men Chappo lever.
10. Pretty Things: Love is Good. Jøssenavn! Fra de slemme guttene til småheavy på Zeppelins label. Låta funker som bare det, go vi burde hørt den live. Låt med stort lviepotensial.
11. Ann Peebles: I can't stand the rain. Nå snakker vi om soul/blues med et voldsomt uttrykk. Uten salgsvolum, men verden har misforstått før. Dete er følelser så det holder.
La meg ta med et par oldies på slutten (bare for å si det; Marley, Zappa, Bowie, Roxy er på lista).
12. Kinks: Sweet Genevieve
13. Procol Harum. Bring home the Bacon
Vi må ha med Gram Parsons solodebut. Da får heller Tom Waits første album vike, han kommer sterkt tilbake seinere.
SvarSlett