
Spill Fin Årgang 1992 med Wimp
1. Rage Against The Machine: Killing In the Name Of
Midt oppe i den upolitiske Generation X-ideologien på 90-tallet kommer super-politiske RATM med debut-album, Rage Against The Machine, og gjør storsuksess. I kjølvannet av andre nyskapende LA-band mikser de alternativ rock, punk, hip hop, heavy metal og funk og gir blandingen samfunnskritiske tekster. Om Nirvana ga den upolitiske rocken et ikon-band, gjør RATM det samme for venstresida.
2. Faith No More: Midlife Crisis
Med utgangspunkt i den samme musikalske Los Angeles-miksen gir Faith No More ut sitt fjerde album, Angel Dust, kanskje enda mer eksperimentelt og nyskapende enn forgjengeren fra 1989. Etter dette albumet forlater gitarist Jim Martin bandet og tar med seg litt av suksessformelen.
3. Alice In Chains: Down In A Hole
Det fjerde store Seattle-bandet kommer med sitt andre album, Dirt. Låta har klare referanser til 70-tallets vokalharmonier a la Crosby, Stills & Nash.
4. Lemonheads: It's A Shame About Ray
Også på østkysten er de klare for forandring. Frontfigur Evan Dando sørger for gjennombrudd for Boston-bandet. Fra albumet med samme navn.
5. Dr. Dre: Nuthin' But a "G" Thang
Vi fortsetter på USAs vestkyst, men skifter til hip hop når NWA-veteran Dr. Dre solodebuterer med The Chronic. Med seg på denne låta har han en kar som om få år skal bli stor, Snoop Dog.
6. Ice Cube: It Was A Good Day
En annen NWA-veteran kommer med sitt tredje soloalbum, The Predator, som skildrer svart hverdagsliv i LA og blir en slags forhåndskommentar til opptøyene i 1992 som kom etter at LA-politiet ble frikjent for mishandling av råkjører Rodney King.
7. Pete Rock & CL Smooth: They Remenice Over You (T.R.O.Y)
Duoen fra Mount Vernon, NY viderefører øst-kystens sampling av soul og jazz og skaper flott hip-hop. Fra albumet Mecca and the Soul Brothers.
8. Televison: Call Mr. Lee
Veteranene fra CBGB i New York finner sammen og gir ut et sterkt album, Television. Det doble gitararbeidet fra Tom Verlaine og Richard Lloyd gjør susen og lager en rå vegg for Verlaines særegne vokal.
9. Lou Reed: Sword Of Damocles
”That mix of morphin and dexedrin, we use it on the streets”. Lou lager konseptalbum om HIV/AIDS på sin egen måte. Fra Magic And Loss.
10. REM: Man On The Moon
Fra REMs åttende album Automatic For the People. Vil de vokse inn i himmelen?
11. Sonic Youth: 100 Percent
NY-bandet fortsetter å lage musikk utenfor allfarvei. Låta er fra bandets åttende album, Dirty.
12. Tom Waits: Going Out West
Fem år etter forrige studio album er Waits tilbake med Bone Machine, et mørkt album med tekster om død og mord og røff, rå og rytmebasert blues-rock.
13. Suede: The Drowners
Bandets debut-singel markerer avstand både til Madchester-soundet som hadde dominert britisk rock og til grunge-bølgen fra Seattle. Brit-pop’en har fått et viktig uttrykk.
14. Manic Street Preachers: Suicide Is Painless (Theme from MASH)
Det walisiske bandet albumdebuterte dette året med Generation Terrorists. Vi har imidlertid valgt en singelutgivelse, en coverversjon av tittellåta til filmen MASH, spilt inn til støtte for arbeidet mot cerebral parese.
15. The Cure: Friday I’m In Love
Et av 80-tallets viktigste britiske post-punk band nekter å kaste inn håndklet og triller ut en flott pop-låt. Fra albumet Wish som gjør suksess på begge sider av Atlanteren.
16. Papa Wemba: Maria Valencia
Soukous, som også er betegnet Afrikansk Rumba, er en sjanger utviklet av kongolesiske musikere på 30- og 40-tallet. Med den afrikanske innvandringen til Europa omplantes sjangeren til World Music. Paris-baserte Papa Wemba, selv fra DR Congo, er i førersetet. Fra albumet Le Voyageur.
17. Khaled: Ragda
Raï som musikkform har sine røtter i beduin-befolkningen i Algerie og inkorporerer innflytelse fra spansk, fransk, arabisk og afrikansk tradisjonell musikk. Tradisjonsmusikken smelter sammen med sterk elektronisk basert rytme og blir heftig dansemusikk for nattklubb og ungdomsopprør. Khaled Hadj Brahim (Cheb Khaled) blir sjangerens moderne bærer og Raïens første superstjerne. Fra albumet Khaled.
18. Sterk Naken & Biltyvene: Hva med stakkars meg da?
Fra Oslo-bandets andre album SNoB II: Elskede!
19. YM-stammen: Overkjørt av hjul og vogn
Bandet med profilerte Trygve Mathiesen som frontfigur hadde gitt ut et flott debutalbum på lite selskap i 1987 (Dvergmål) og kommer nå med nok et forsøk på å ivareta den norrøne sangarven, Enøyd.
Og da har vi Fin årgang 1992: 19 låter, 1 time 18 minutter og 53 sekunder, 18 år siden.
Vurderer The Lemonheads: It's A Shame Abour Ray", men hvem skal ut?
SvarSlettEvan Dando (Lemonheads) er på plass. Morrisey (Your Arsenal) must go.
SvarSlett