Det er på tide å starte med Jack White igjen, nå med
Detriot-kompisene i The Raconteurs. Så følger vi opp med litt god indie, før
fire kvinnelige soloartister kommer som perler på en snor. En god dose
americana må med, en rapper må med, en veteran må med, og så må ny jazz/funk få
en velfortjenet plass. Vi avslutter med svensk heavy-prog og et par norske
viktige leveranser.
Spill Fin Årgang 2019 på Tidal
The Raconteurs: Only Child
Jack White er jo definitivt Fin Årgang-favoritt, og når han og hans
Detroit-kompiser kommer med en superleveranse på albumet Help Us Strangers, er
topp-plasseringen grei. Når pop-snekker Brendan Benson og rocker Jack White leverer,
skapes skikkelig snacks!
Vampire Weekend: Harmony Hall
NYC-indie på sitt beste. Fra bandets
fjerde album Father of the Bride
Big Thief:
Not
Mer NYC-indie. Big Thief er fra Brooklyn og må få plass. Fet gitar.
Så kommer fire kvinnelige artister som både utfordrer
sjangre og viser hvordan det skal gjøres:
Weyes Blood: Andromedia
Natalie Laura Mering aka Weyes Blood er fra Pennsylvania og starta opp som
støy-musiker før hun gikk over til karriere som soloartist med egenskrevne
låter. Album nummer fire,
Titanic Rising, ble en kritikersuksess.
Sharon Van Etten: You Shadow
Sharon Van Etten har vært med tidligere, men med årets album Remind Me Tomorrow
beveger hun seg forsiktig i mer elektronisk retning.
Lana Del Ray: The Greatest
En annen av årets store kritikerfavoritter, Elizabeth Woolridge Grant aka Lana
Del Ray, er fra New York og får et stort gjennombrudd med sitt sjette album Norman
Fucking Rockwell!
Aldous
Harding: The Barrel
Harding er fra New Zealand men bosatt i Cardiff, Wales. Albumet Designer er
hennes tredje.
Som vanlig finner vi plass til litt americana: Dette er en
god årgang for alternativ country:
Purple Mountains: Darkness and Cold
Musiker og poet David Berman, som ti år tidligere hadde en viss suksess med i
bandet Silver Jews, kommer etter ti års taushet med nytt album under navnet
Purple Mountains. Han forlater oss mot slutten av året.
Wilco: White Wooden Cross
Son Volt: Union
Jeff Tweedy og Jay Farrar spilte sammen i legendariske Uncle Tupelo og har i
ettertid hatt fine karrierer med hhv Wilco og Son Volt. Årets album fra Wilco
er Ode to Joy. Son Volts er Union
Og når vi snakker om Americana: Vi må ta med en liten juvel.
Sjekk Fin Årgang 1985. Radikale country-jenter lager sin versjon av 80-talls utgivelsen.
The Highwomen: Highwomen
Brandi Carlile, Natalie Hemby, Maren Morris og Amanda Shire opptrådte første gang
sammen på Newport Folk Festival i 2019, albumet kom i september.
Vi tar med litt ny hip-hop, sjangeren må fortsatt bevise,
men denne er akseptabel:
Polo G, Lil
Tjay: Pop Out
Taurus Tremani Bartlett aka Polo G skaffer seg et navn med
denne singellåta hvor Lil Tjay er med
En av Fin Årgangs mange favoritter, men hvor lenge skal vi
holde fast? Han leverer nok en gang, men er det fortsatt viktig
Nick Cave & the Bad Seeds:
Spinning Song
Fra bandets syttende album Ghosteen
The Comet Is Coming: Because the End is Really the Beginnin
Er det funk? Er det jazz? London-gutta King Shabaka (Shabaka Hutchings),
Danalogue (Dan Leavers) og Betamax (Max Hallett) pusser blankt trio-formatet
med sax, bass og trommer, og leverer lyden av 2019. Albumet Trust in the Lifeforce of the Deep Mystery er bandets andre.
Opeth: Svekets Prins
Skandinavias beste prog-band kjører løpet fullt ut med to versjoner av albumet
In Cauda Venenum, en versjon med svenske og en med engelske tekster. De svenske
er best. Er dette Opeths definitive prog-album? Selveste Oluf Palme er til stede
på valgte låt.
Så hva med Norge? En sørlands-rocker søker mot skitten rock
and roll på Brenn Siste Brevet, og vår eksperimentelle favoritt leverer fint på
The Practice Of Love.
Erlend Ropstad: Menneske, kjære Menneske
Jenny Hval: High Alice
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar