Fin Årgang 2018

Soloartister dominerer året, både når det gjelder nye navn, etablerte artister og virkelige veteraner. Mange blåser en lang marsj i sjangere, og leverer album med stor indre variasjon. Det er definitivt overvekt av menn, men kvinnene som er med lyser desto sterkere. Ingen rene hip-hop innslag i årets liste, men vi må ha med et jazz-bidrag. En skamløs svensk perle-pop blir det også plass til, og de to valgte norske er helt i toppklasse!


Velkommen til Fin Årgang 2018.

Spill Fin Årgang 2018 i Tidal

1. Jonathan Wilson: There’s A Light

Midt oppe i ulike samarbeidsprosjekter og produsentoppdrag kommer California-baserte Jonathan Wilson med et flott samling sjeldne fugler fra Laurel Canyon. Stor sjanger-mix og høye ambisjoner på albumet Rare Birds. Den valgte låta lener seg fint mot country.

2. Courtney Barnett: Need A Little Time

Vår australske favoritt er tilbake med snerten, intelligent og røff gitarrock på Tell Me How You Really Feel. Om hun ikke er årets rockedronning er hun i alle fall kronprinsessen.

3. Kurt Vile: Loading Zones

Mer gitar, mye mer gitar. Fra krystall-klare toner til skitten feedback. Philadelphias Kurt Vile inviterer venner til dugnad og leverer alt en gitarentusiast kan ønske seg på Bottle It In.   

4. Father John Misty: Mr. Tillman

Vi er tilbake på USAs vestkyst og i sjangerblandingens overflødighetshorn når God’s Favorite Customer er tilbake med nytt album. Selvironi med glimt i øyet på vårt låtvalg.

5. John Grant: Love is Magic

John Grant fortsetter reisen mot mer analoge synther og mindre gitar og piano. Fortsatt storslått og variert og med tekster av en annen verden på Love Is Magic. Vi plukker tittelkuttet, en strålende synthbasert ballade.

6. Gruff Ryhs: Limited Edition Heart

Det virker som bandet Super Furry Animals definitivt er lagt på hylla når Ryhs fortsetter solokarrieren og leverer den ene perlen etter den andre på albumet Babelsberg. Så få vi heller tilgi waliseren den pinlige anti-Brexitsingelen fra 2016, I Love EU.

7. Ty Segall: Fanny Dog

Nok et besøk på USAs vestkyst. Undergrunns- og garasjefavoritten er stekt tilbake med dobbeltalbumet Freedom’s Goblin. Her spenner han fra glam til countryballader. Vi velger noe midt imellom.

8. Thom Yorke: Suspirium

Radiohead-vokalisten har komponert filmmusikken til nylanseringen av skrekkfilmen Suspiria. Herfra henter vi tittelkuttet, en vakker liten sak med en enkel pianofigur og drømmende fløyte vevet rundt Yorke’s uforlignelige vokal.

9. Low: Dancing and Fire

Mormonerne fra Duluth, Minnestota er nykommere på Fin Årgang, men har holdt på lenge. Double Negative er album nummer 12, og vel ett av de beste. Valgte kutt er stille og nedstrippa – uten den forvrengte støyen som er typisk for bandet

10. Kamasi Washington: Street Fighting Mas

Stort jazznavn fra Los Angeles. Bandleder, komponist, produsent og tenorsaksofonist Washington trykker til med 4 LP-plater + medfølgende EP med storslått afrojazz ispedd soul, funk og vokal på Heaven and Earth. På valgte kutt er inspirasjonen hentet fra 90-tallets Street Fighter TV-spill.

11. Janelle Monáe: Django Jane

Selv om den rene hip-hop’en glimrer med sitt fravær på årets årgang, velger vi en hip-hop-låt fra Kansas City-fødte Janelle Monáe Robinsons pop-heksebrygg. På Dirty Computer svinger sjangere og musikalsk utrykk fra låt til låt, men mye peker definitivt bakover mot Prince.

12. Kasey Musgraves: Butterflies

Tid for country! Texas-dama rasket med seg et godt knippe Country-priser i 2018 og nådde også utover sjanger-menigheten. Albumet Golden Hour er hennes fjerde. Valgte låt er av siglene.

Så følger fire superveteraner som vel neppe trenger noen omfattende introduksjon, to fra 70-tallets punk/nyveiv og to med røtter enda lenger tilbake. Alle fire leverer sine beste album på mange år.

13. Elvis Costello and the Imposters: Stripping Paper
14. Paul Weller: The Soul Searchers
15. Ry Cooder: Straight Street
16. Richard Thompson: Bones of Gilehad

Vi klemmer også inn et svensk bidrag:

17. Hästpojken: 100 dagar
Skamløs 60-talls pop full av sjarm og spilleglede. Göteborg-bandet er blitt duo og kommer med sitt fjerde album Hästpojken er död. Men de rör jo på seg!

18. Anja Garbarek: The Witness

Etter 13 års taushet er Anja Garbarek tilbake med ny musikk. Albumet The Road Is Just A Surface inneholder strålende låter fra en musikk/danseforestilling hun har laget sammen med koreografen Jo Strømgen. Forestillingen ble vist første gang under Festspillene i Bergen i 2018 og har senere vært vist i flere omganger i Operaen i Oslo.

19. Michael Krohn: Blaff
Sjefen for Raga Rockers finner fram et knippe gamle låter og spiller dem inn i nedstrippa crooner-versjoner med eminente musikere. Albumet Søvnløse netter lyder flott som f..!

 

Og da har vi Fin Årgang 2018: 1 time, 18 minutter og 42 sekunder.