mandag 12. februar 2018

Fin Årgang 2017


En gammel punk-helt. Vår tids prog-guru. Og Philadelphia. Ingen dårlig start på årgangen som også inneholder en electronica-sekvens og noen rap-høydepunkter. Nok engang er den norske årgangen god, vi tar med tre låter.
Velkommen til Fin Årgang 2017.

1. Peter Perrett: How the West was Won
The Only Ones hadde tidenes feteste punk-låt med Another Girl Another Planet (Fin Årgang 1978). Nå dukker frontman Perrett opp igjen med et helstøpt rockealbum med låter av gammel kvalitet på How the West was Won. Hvem hadde trodd det?

2. Steven Wilson: Pariah
Prog-guru Wilson lager et nytt flott album. Her er det gjestevokalister og til og med en pop-låt eller to. To the Bone viser at Wilson er en av vår tids viktigste artister. Valgte låt har israelske Ninet Tayeb med på vokal.

3. The War on Drugs: Holding On
Så var det Philadelphia. Etter fantastiske Lost in the Dream (Fin Årgang 2014) skal Adam Granduciel følge opp, og det går tålelig bra. Mer lyrisk kanskje, men A Deeper Understanding står godt.

4. Courtney Barnett & Kurt Vile: Continental Breakfast
Philadelphia møter Australia. To fine artister som begge har vært representert på Fin Årgang tidligere møtes og lager en vimsete, interkontinental og flott utgivelse med Lotta Sea Lice.

5. Mastodon: Show Yourself
De tøffefste gutta I klassen kommer fortsatt fra Atlanta, Georgia og slipper albumet Emperor of Sand.

6. Ariel Pink: Time to Meet Your God
Fra Los Angeles sender Ariel Pink (og for den saks skyld, Ty Segall) ut musikk I skjæringspunktet mellom mainstream og underground. I år er det Ariels tur. Dedicated to Bobby Jameson er albumet

7. The National: The System Only Dreams in Total Darkness
I mai legges denne låta på nettet, som en teaser til albumet Sleep Well Beast som kommer i september. Fin låt fra bandet som er blant tiårets førende.

8. Thurston Moore: Smoke of Dreams
Frontfigur og giitarist I Sonic Youth fortsetter sine soloutgivelser. Mye fin gitar og mye feeling på Rock N roll Consciousness.

9. Jason Isbell, the 400 Unit: Last of My Kind
Tidligere Drive-By-Truckers (Fin Årgang 2016) medlem Jason Isbell klarer seg fint på egenhånd og får mye ros for albumet The Nashville Sound.

10. Bjørk: Blissing Me
Hun er fast inventar i Fin Årgang. Det er klart at hun må med også med Utopia. Enklere enn på lenge. Vakkert og følsomt.

11. LCD Soundsystem: Change Yr Mind
Det er ti år siden sist (Fin Årgang 2007) vi lot leken elektronisk dansemusikk fra frontmann James Murphy komme med på årets liste. Nå kommer Brooklyn-bandet tilbake for fullt på albumet American Dream.

12. St. Vincent: Los Ageless
Hun har blitt Fin Årgang-gjenganger og fortjener det. Nå er det elektronika som gjelder. Fra Masseduction.

13. Lorde: Green Light
Ella Marija Lani Yelich-O'Connor aka Lorde fra New Zealand var med i 2013 og fortjener gjenhør med albumet Melodrama.

14. Kendrick Lamar: LOYALITY
Hva skal vi si om denne mannen? Hop-hopens redningsmann er kanskje blitt en forslitt frase, men han leverer igjen på albumet DAMN. På den valgte låta er Rihanna med.

15. Tyler, the Creator: See You Again
Tyler Gregory Okonma er fra California og stigende stjerne på rap-scenen. Albumet er Flower Boy.

16. Susanne Sundfør: Reincarnation
Fjerde album fra Sundfør, Music for People in Trouble , betyr mindre elektronikk og mer nærhet.

17. Motorpsycho: Stardust
Storslått prog-album fra trønderne. The Tower er et dobbeltalbum som definerer bandets plass på prog-scenen. Valgt låt er imidlertid nesten Crosby, Stills & Nash’ish.

18. Hvitmalt Gjerde: Slått Ut
Friskt og hemningsløst fra unge bergensere, 60-tallet er fortsatt tydeligvis inspirerende. Tøft. Fra  albumet Våken.



Og da har vi Fin Årgang 2017: 1 time, 15 minutter og 59 sekunder.


1 kommentar:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett