Fin Årgang 2024

Vi åpner med et nytt bekjentskap fra USA, ett av mange eksempler på at dette er et godt år for americana. Deretter blir det mye Storbritannia før vi returnerer tilbake over Atlanteren. Et afrikansk innslag blir det også plass til. Som alltid avslutter vi med norske bidrag. 

Velkommen til Fin Årgang 2024.

Spill Fin Årgang 2024 på Tidal

1. MJ Lenderman: Wristwatch
I grenselandet mellom alt-country og indie har Mark Jacob Lenderman gitt ut plater siden 2019. Årets Manning Fireworks er hans fjerde album og gir multi-instrumentalisten fra North Carolina et lite gjennombrudd.

2. The Smile: Wall of Eyes
The Smile følger opp den fantastiske debuten og leverer det like sterke albumet Wall of Eyes. Det ser ut til at Radiohead nå er lagt på hylla for Thom Yorke og Jonny Greenwood.

3. Fontaines D.C.: Starburster
Irene har holdt på i ti år, og fortsetter sin vei mot storhet, nå med albumbet Romance. Det valgte kuttet er første singel.

4. The The: Cognitive Dissident
Etter en evighets pause gir enmannsbandet til Matt Johnsen ut ny musikk, og Ensoulment er definitivt relevant. The The var sist med i Fin Årgang i 1986.

5. Beth Gibbons: Floating On a Moment
Bristol-bandet Portisheads sin store stemme vender nok en gang tilbake med soloplate og albumet Lives Outgrown. Forrige soloplate kom i 2002.

6. Bill Ryder-Jones: I Know That It’s Like This
Bill Ryder-Jones har en fortid i bandet The Coral, men etter en lang pause vender han nå tilbake som soloartist med albumet Iechyd Da.

7. Gruff Rhys: Bad Friend
Waliseren fortsetter sin solokarriere, og kommer med sitt åttende album, Sadness Sets Me Free

8. Peter Perrett: Secret Taliban Wife
Vokalisten fra The Only Ones (Fin Årgang 1978) kommer nok en gang tilbake med nye låter. Forrige come-back 2017/2019 blir kanskje toppet med årets The Cleansing.

9. John Cale: God Made Me Do It (don’t ask me again)
I motsetning til på Mercy (Fin Årgang 2022) hvor Cale samarbeidet med flere unge musikere, går han nå mer eller midre alene i studio og spiller inn mer tilgjengelige POPtical Illusion

10. Richard Thompson: Singapore Sadie
Thompson er født i 1949, er en eksepsjonell gitarist og en bauta i engelsk folk-rock. Han skuffer ikke med albumbet Ship to Shore.

11. The Lemon Twigs: Golden Years
Så reiser vi til Long Island, New York, USA. Men dette er jo egentlig britisk, eller kanskje mer presist, Beatlesk. The Lemon Twigs spiller sterkt på 60-tallet og gjør det strålende på årets A Dream is All We Know.

12. Father John Misty: I Guess Time Just Makes Fools of Us
Som alltid er Josh Tillman aka Father John Misty sine plater sjangeroverskidene og uforutsigbare. Fra Mahashmashana velger vi en funky sak med full blåserekke.

13. Jack White: That’s How I’m Feeling
Rå gitar og no nonsense-komp gir oss låter i skjæringspunktet mellom blues og punk på Jack Whites album No Name. Noen av oss fikk oppleve det live på Øya i Oslo sommeren 2024.

14. Gillian Welch, David Rawlings: Empty Trainload of Sky
Gilllian Welch og David Rawlings har gitt ut plater hver for seg og sammen i en årrekke, trygt plassert i en bred americana-tradisjon. Woodland følger opp.

15. Waxahatchee, MJ Lenderman: Right Back To It
Americanagruppe med Kathryn Crutchfield som sentral vokalist og komponist. Tigers Blood er sjette album. MJ Lenderman hjelper til på valgte låt.

16. Adrianne Lenker: Sadness as a Gift
Vokalisten i Big Thief (Fin Årgang 2019/2022) har sin egen karriere som soloartist innenfor americana. Bright Future er sjette album.

17. Mdou Moctar: Imouhar
Tuaregene beveger seg på tvers av landegrenser og musikken deres finner vi derfor ikke bare i Mali. Det nye tilskuddet på stammen, er nigerske Mdou Moctar. Som vanlig er det gitaren som gjelder. Velkommen til Funeral for Justice.

18. Frøkedal: Crushing Candies
Anne Lise Frøkedal og familien lager nok en gang vakker folkrock på Stay.

19. Oliver Hohlbrugger: Neon Dreams
En ny Stavanger-stemme kommer med Nothing’s Changed, Everything is New

Og da har vi Fin Årgang 2024: 19 låter, 1 time 19 minutter og 25 sekunder

Fin Årgang 2023

 

Vi starter med en rekke velkjente britiske navn som leverer sterke album dette året. Flere nyere britiske band følger på, før et knippe nye og gamle amerikanerne overtar. En skikkelig pioner innen britisk folk får være med, før to sterke norske kvinnelige bidrag avslutter årgangen.

Velkommen til Fin Årgang 2023!

Spill Fin Årgang 2023 på Tidal

 

1. Peter Gabriel: Panopticom (Dark Side Mix)
Når Peter Gabriel kommer med ny musikk for første gang på over 20 år, er det ikke rart at forventningene er høye. Med start i januar 2023 slippes det enkeltlåter på strømming hver fullmåne, med en ny mixversjon ved neste måne. På slutten av året kommer i/o. Albumet kommer i to ulike versjoner; En «bright side mix» og en «dark side mix». En tredje «inside mix» kommer på BlueRay Audio. Vi har plukket åpningslåta.

2. Steven Wilson: Beautiful Scarecrow
De siste tiårenes prog-guru revansjerer den skuffende pandemiutgivelsen The Future Bites og vender sterkt tilbake med årets album, doble The Harmony Codex. Her rører han godt i prog-gryta og lever et helstøpt produkt. Stor variasjon, hele prog-arven veves inn i moderne lydbilde med storslått resultat.

3. PJ Harvey: Prayer at the Gate
PJ Harvey kommer med et album på uavhengig selskap for første gang siden starten av karrieren. Hun leter nytt uttrykk, eksperimenterer storslagent, og får positive anmeldelser på Inside the Old Year Dying. Vi velger åpningslåta hvor tankene går tilbake til den søkende og lyse vokalen fra White Chalk (2007).

4. John Cale: Not the End of the World
Legenden fra Velvet Underground er 81 år, og smeller til med et dobbeltalbum med elektronisk eksperimentering og samarbeid med unge musikere. Mercy er komplisert, vakkert og utfordrende. Not the End of the World blant de lettere tilgjengelige låtene.

5. Slowdive: Shanty
Vi fortsetter i det eksperimenterende sporet og legger inn britiske Slowdive. Bandet er veteraner. De var Shoegaze-ikoner på 90-tallet, ble oppløst i 1995, gjenforent i 2014 og får suksess i 2023 med albumet Everything is Alive. Overstyrte gitarer setter tonen på åpningskuttet Shanty.

6. Blur: Barbaric
Noen som ikke eksperimenterer, men som fortsatt triller ut flotte låter, er britpop-ikonene i Blur. The Ballad of Darren følger opp en ny runde med samling av bandet og ekstensiv turnevirksomhet.

7. Dexy’s: I’m Going to get Free
Dexy Midnight Runners vender tilbake nok en gang! Sånn cirka en gang hvert tiår har det som starta som et Northern Soul-band kommet med nye utgivelser. Det er fortsatt Kewlin Rowland som styrer skuta og som leverer gode låter, gang på gang. Nå heter både den valgte låta og albumet I’m Going to Get Free.

8. The Coral: Faraway Worlds
11 album er det blitt på Mersysidebandet The Coral. De var med på Fin Årgang i 2021 og vi tar dem med også i år, med albumet Sea Of Mirrors.

9. The Clientele: Garden Eye Mantra
Åtte album har The Clientele under vesten før vi fanger dem opp med albumet I Am Not There Anymore.

10. The National, Taylor Swift: The Alcott
Matt Berringers baryton har gjort The National store, og her hører vi han i duett med USAs gigastjerne Taylor Swift. Fra First Two Pages of Frankenstein

11. Lana del Ray: Let the Light In
Nok en duett. En av de mange amerikanske kvinnelige vokalistene som vel litt ufortjent lever i Taylor Swifts skygge, lager et fint album. Her i samsang med Father John Misty. Fra Did You Know There is a Tunnel Under Ocean Boulevard.

12. Wilco: Evicted
Årets album Cousin er musikalsk mer introvert og søkende enn fantastiske Cruel Country fra fjoråret. For første gang siden 2009 bruker de ekstern produsent, og albumet er i motsetning til fjorårets ikke spilt inn live i studio. Vi velger singelen.

13. Jason Isbell and the 400 Unit: Save The World
To Grammys, blant annet for beste Americana-album blir det for Jason Isbells band og Weatherwanes.

14. Hiss Golden Messenger: Shinbone
Mer Americana. Årets album fra MC Taylor og hans venner fra North Carolina er Jump for Joy.

14. Shirley Collins: Hares On The Mountain
Shirley Collins er født i 1935 og var en sentral skikkelse innen britisk folkemusikk på 60-tallet. Hun trakk seg ut av aktivt musikerliv på slutten av 70-tallet, men vendte tilbake med nytt album som 70-åring i 2016 og slår til igjen nå. Archangel Hill blander tradisjonsmusikk og nyere låter.

16. Signe Marie Rustad: Barking Up Someone Else’s Tree
Signe Marie Rustad fra Elverum har vært forbundet med country og americana, men på sitt fjerde album Particles of Faith strekker hun seg mot et eget uttrykk, med sterkere innslag av pop og indie.

17. Susanne Sundfør: Alyosha
Sundfør er eksperimenterende, ikke alt er like vellykka, men mye er fint på Blómi.

Da har vi fin årgang 2023. 17 låter, 1 time 19 minutter og 4 sekunder.

Fin Årgang 2022

 

Årgangen starter med solide favoritter. Riktignok er The Smile nye, men Thom Yorke og Jonny Greenwood representerer begge kontinuitet. De nye navnene lenger nede på lista er i hovedsak fra Storbritannia. Et svensk bidrag må være med. De norske bidragene er fantastiske Karpe og uforglemmelige Jenny Hval. 

Velkommen til Fin Årgang 2022.

Spill Fin Årgang 2022 i Tidal

1. The Smile: Pana-Vision

Thom Yorke og Jonny Greenwood fra Radiohead tar med seg Sons of Kemet-trommis Tom Skinner og lager fantastiske A Light for Attracting Attention. Trio-formatet gir Yorkes særegne låtskriving helt nye kvaliteter, men Radiohead svever definitivt over vannene.

2. Kurt Vile: Mount Airy Hill (Way Gone)

Niende studiealbum fra vår gitar- og Philladelphia-favoritt, (Watch my moves).

3. Wilco: Tired of Taking it Out on You

Album nummer 12 fra Fin Årgang-favorittene. Dette er kanskje det beste Jeff Tweedy har levert noen gang. Cruel Country er definitivt en stor skattkiste.  

4. Jack White: All Along the Way

Jack White annonserte at det ville komme to album i 2022, en rocker og en folk-skive. Vi velger folk-varianten Entering Heaven Alive. Jack White befester sin posisjon som en helt sentral amerikansk artist fra 2020-tallet.

5. Brian Eno: Who Gives a Thought

Electronica-guru og sjef for vakre harmonier utgir album med egne komposisjoner og minner oss om hvorfor vi må fortsette å høre på nye album fra gamle helter. Fra Foreverandevernomore.

6. Fontaines D.C.: In ár gCroíthe go deo

Irsk post-punk utgir sitt tredje og bryter gjennom lydmuren med Skinty Fia.

7. Wet Leg: Chaise Longue

To jenter fra Isle of Wight som nok har hørt på Sleaford Mods, men lager sin egen greie på Wet Leg.

8. Spiritualized: Best Thing You Never Had (The D Song)

Engelske Jason Pierce har styrt bandet med skiftende besetning og har gitt ut ni album. Nå slipper de til med en tett og fin låt fra albumet Everything was Beautiful.

9. The Lightning Seeds: Emily Smiles

Liverpool har produsert en endeløse rekke av fin pop, så enda et bidrag tar vi imot med glede. Disse har holdt på siden 1989. Fra See You in the Stars.

10. Black Country, New Road: The Place Where He Inserted the Blade

Mer engelsk, nå fra Cambridge. Fra albumet Ants from up there

11. Big Thief: Simulation Swarm

Over til USA og  Brooklyn. Med dobbeltalbumet Dragon New Warm Mountain I Believe in You, fortsetter Big Thief sin reise i indie-verden. 

12. Carson McHone: Hawks Don’t Share

Ny stemme fra Austin, Texas. Det innebærer en heftig arv, og det leveres tett og fin americana. Fra Still Life.

13. Weyes Blood: Grapevine

Vakker vokal og låter som trenger litt tid. Natalie Laura Mering fortsetter sin erobring av kammer-pop scenen. Ikke mye som minner om at hun starta som støy-musiker, men vakkert er det. Fra And In the Darkness, Hearts Aglow.

14. Vieux Farka Touré, Khruangbin: Savanne

Mali-vokalist Vieux Fraka Toure slår seg sammen med Texas-bandet Khruangbin og spiller inn låter skrevet av Vieux’ far, legendariske Ali Farka Toure. Albumet lå på vent under corona, men kom i 2022. Fra albumet av samme navn.

15. Les Big Byrd: I used to be lost but now I’m just gone

Den nye svenske-eksporten! Dette er heftig synth-rock i moderne tapping. Fra Eternal Light Brigade.

16. Karpe: Ibn Adam

Karpe er et fenomen i norsk kulturliv. De dykker ned I hip-hop, innvandrerkultur og norsk tradisjon og lager et heksebrygg som er helt uimotståelig. Fra Omar Sheriff.

17. Jenny Hval: Year of Love

Jenny lager på Classic Objects mer tilgjengelig musikk enn på lenge. Hun lever fortsatt i undergrunnen, men for hvor lenge?

Og da har vi Fin Årgang 2022: 17 låter, 1 time, 18 minutter og 2 sekunder.

Fin Årgang 2021

 

Pandemi eller ikke, ny musikk skapes, og kvaliteten er upåklagelig. Vi starter med et flott gjensyn med en velkjent duo og fortsetter med gamle og nye artister fra både UK og USA. Det blir plass til litt nyskapende jazz på tampen før vi avslutter med to sterke norske utgivelser.

Spill Fin Årgang 2021 på Tidal.

1. Robert Plant & Alison Krauss: Quattro (World Drifts In)
Det er fjorten år siden Rising Sand (Fin Årgang 2007). Legendarisk rockevokalist Robert Plant og bluegrass-dronning Alison Krauss kommer sterkt tilbake. Nok en gang er det T-Bone Burnett som produserer. Raise the Roof er magisk.

2. The Weather Station: Robber
Kanadiske Tamara Lindeman er kvinnen bak bandet som kommer med sitt fjerde album, Ignorance. Fin sax og myke strykere vever vellyd rundt vakker sang og tekster om klimakrise.

3. St. Vincent: Down
Anne Erin Clark aka St. Vincent er på farten igjen. Hun tar et skritt fra elektronisk pop til en slags retro-prsykedelika med tråder tilbake til 70-tallets New York. Daddy’s home formidler egne erfaringer og Annes egen historie.

4. Nick Cave & Warren Ellis: Carnage
Cave lager album sammen med multiinstrumentalist og Bad Seeds-kompis Warren Ellis. Albumet med samme navn er nok et sterkt lock-down-prosjekt fra Cave. Nært og vakkert.

5. Low: Days Like These
Bandet fra Duluth kommer med nok en sterk melding: Hey What er deres trettende album. Mykt. Og utenfor alfarvei.

6. Sleaford Mods: Shortcummings
Over til England. Post-punk, minimalisme, arbeiderklasse. Kompromissløst fra Nottingham. Fra Spare Ribs.

7. The Coral: Change Your Mind
Erfarent Merseyside-band som endelig får et kommersielt gjennomslag med sitt tiende album Coral Island. Small Faces og Eagels er ikke dårlige forbilder. Take your pick.

8. The War on Drugs: Harmonia’s Dream
Tilbake i USA. Adam Granduciel og bandets femte lever opp til de store forventingene. I don’t live here anymore står fjellstøtt.

9. Son Volt: Living in the USA
Fjellstøtt står også bandet til Jay Farrar. Sterke bilder fra dagens USA. Fra Electro Melodier.

10. Jason Isbell and the 400 Unit: It’s a Man’s Man’s Man’s World
Om presidentkandidat Joe Biden vant Georgia lovde Jason Isbell å spille inn en plate med coverlåter fra sørstaten. På Georgia Blue hører vi låter fra blant annet R.E.M, Otis Redding og James Brown.

11. Hiss Golden Messenger: Way Back in the Way Back
Mike Taylor fra North Carolina leder bandet som har holdt på siden 2007 må vel settes i alternativ country-båsen. Bra er det også. Fra Quietly Blowing It.

12. Van Morrison: Psychoanalyst’s Ball
Den gamle hedersmannen må vel ha gjort sitt beste på mange år. Et tredobbelt album med tittelen Latest Record Project Vol. 1 er hans 42. utgivelse.

13. Floating Points & Pharao Sanders: Movement 1
Den engelske elektronisk-trollmannen Sam Shepard får med seg legendariske amerikanske saksofonist Pharao Sanders og London Symphonic Orchestra og gjør en av årets store nyskapende jazz-innspillinger med Promises.

14. Sons of Kemet: Hustle
Shabaka Hutchings er tilbake. Det store navnet i britisk ny jazz har vært representert med trioen The Comet is Coming (2019), men nå er det rap-jazz og Black to the Future som gjelder!

15. Frøkedal: Set Your Spirit Free
Anne Lise Frøkedal fra Etne er low-fi så det holder og lager et flott album med Familien. Flora er full av gode låter.

16. Tønes: Spleiselag/Waldorfsalat
Vår mann fra Sokndal gir bli-kjent-festen en helt ny dimensjon. Gode tekster og mye fint på Thea Bøe’s Legat.

Da har vi Fin Årgang 2021. 16 låter, 1 time 16 minutter og 17 sekunder.

 

Fin Årgang 2020

Vi starter med en amerikansk musiker og vokalist som leverer utmerket dette året. Så holder vi oss i USA og innenfor americana-sjangeren en stund. Pop og psykedelika følger. Deretter kommer tre skikkelige veteraner og et flott afrikansk møte før vi ender med to ganger ny norsk prog.

Spill Fin Årgang 2020 på Tidal

1. Mark Lanegan: Daylight in the Nocturnal House
Mark Lanegan ledet bandet Screaming Trees (1985-2000), var med i Queens of the Stone Age (2000- 2014) og har deltatt I flere prosjekter med grunge-musikere fra hjembyen Seattle. Han har gitt ut 12 soloalbum og slo til for fullt med doble Straight Songs of Sorrow, full av mørke stemninger

2. Drive-By Truckers: Babies in Cages
Sørstats- og alternativ country bandet fra Georgia sparker mot Donald Trump og tilstanden i USA på albumet The Unraveling. Barneflyktninger skilt fra foreldrene og satt i bur er grotesk, og låtskriver og gitarist Patterson Hood er enig.

3. Jason Isbell and the 400 Unit: What’ve I done to help
Det tidligere Drive-By Truckers-medlemmet fortsetter sin fine solokarriere med bandet 400 Unit. Nå med albumet Reunions.

4. Kurt Vile & John Prine: How Lucky
Country-legende og songwriter John Prine dør i 2020 av Covid 19. Rett før hans død fikk gitarist og Fin Årgang-favoritt Kurt Vile han med på en flott duett hvor de to framfører Prines låt fra 1979. Gitt ut på EP.

5. Bill Callahan: The Mackenzies
Nok en amerikansk songwriter med stor produksjon bak seg, både under bandnavnet Smog og under eget navn. Fra albumet Gold Record

6. JARV IS: Save the Whale
Over til England. Pulp-frontmann Jarvis Cocker snekrer sammen nytt band og gir ut nytt album Beyond the Pale. Vi velger en låt som vel sender tankene mot salig Leonard Cohen, men albumet er musikalsk variert og får god mottagelse.

7. Cornershop: Highly Amplified
Mer England. Lett indiepop fra Leichester. Fløyta er fin. Fra England is a Garden.

8. Tame Impala: Tomorrow’s Dust
Så er det til Australia og til psykedelika-disco-prosjektet til multiinstrumentalisten Kevin Parker. Fra prosjektets fjerde album, The Slow Rush.

9. Khruangbin: So We Won’t Forget
Mer psykedelika, nå fra Texas. Trioen legger vokal på instrumentalmusikken på enkelte låter på albumet Mordechai.

10. The Flaming Lips: Mother I’ve taken LSD
Fortsatt USA. Fortsatt psykedelika. Flaming Lips var med i Fin Årgang 1999 og 2002 og er sterkt tilbake tjue år etter! Fra American Head.

11. Elvis Costello: I Do (Zula’s Song)
Costello spiller inn rock and roll og alle instrumenter sjøl i Helsinki, og han spiller cool jazz med orkester i Paris. Siste hånd på verket legges i New York støttet av musikere som Bill Frisell og Nels Cline. Hey Clockface er en skattkiste fra veteranen.

12. Nick Cave: Brompton Oratory
Nick Cave og piano. Bad Seeds får corona-pause, filmen og live-albumet Idiot Prayer er spilt inn i Alexandra Palace, London og streamet for konsertpublikumet. Låter fra hele karrieren.

13. Lucinda Williams: Big Rotator
Veteranen får masse cred og flere nominasjoner for god amerikana med Good Souls Better Angels.

14. Tony Allen & Hugh Masakela: Never (Lagos Never Gonna Be the Same)
I 2010 spilte to legendariske afrikanske musikere inn låter som ble liggende på vent. Hugh Masakela døde i 2018. Tony Allen i 2020. Det er klart for alle at det fantastiske møtet mellom jazz-trompetisten og trommeslageren må utgis. Nyt Rejoice!

15. Motorpsycho: The Magpie
En tre-albums prog-serie. All is One er siste kapittel.

16. Arabs In Aspic: Madness and Magic
Arabs in Aspic er også fra Trondheim og får avslutte årgangen. Fra albumet med samme navn.

 Da har vi Fin Årgang 2020. 16 låter, 1 time 16 minutter og 7 sekunder

 

Fin Årgang 2019

 

Det er på tide å starte med Jack White igjen, nå med Detriot-kompisene i The Raconteurs. Så følger vi opp med litt god indie, før fire kvinnelige soloartister kommer som perler på en snor. En god dose americana må med, en rapper må med, en veteran må med, og så må ny jazz/funk få en velfortjenet plass. Vi avslutter med svensk heavy-prog og et par norske viktige leveranser.

Spill Fin Årgang 2019 på Tidal

 

The Raconteurs: Only Child

Jack White er jo definitivt Fin Årgang-favoritt, og når han og hans Detroit-kompiser kommer med en superleveranse på albumet Help Us Strangers, er topp-plasseringen grei. Når pop-snekker Brendan Benson og rocker Jack White leverer, skapes skikkelig snacks!

Vampire Weekend: Harmony Hall

NYC-indie på sitt beste. Fra bandets fjerde album Father of the Bride

Big Thief: Not

Mer NYC-indie. Big Thief er fra Brooklyn og må få plass. Fet gitar.

Så kommer fire kvinnelige artister som både utfordrer sjangre og viser hvordan det skal gjøres:

Weyes Blood: Andromedia

Natalie Laura Mering aka Weyes Blood er fra Pennsylvania og starta opp som støy-musiker før hun gikk over til karriere som soloartist med egenskrevne låter. Album nummer fire, Titanic Rising, ble en kritikersuksess.

Sharon Van Etten: You Shadow

Sharon Van Etten har vært med tidligere, men med årets album Remind Me Tomorrow beveger hun seg forsiktig i mer elektronisk retning.

Lana Del Ray: The Greatest

En annen av årets store kritikerfavoritter, Elizabeth Woolridge Grant aka Lana Del Ray, er fra New York og får et stort gjennombrudd med sitt sjette album Norman Fucking Rockwell!

Aldous Harding: The Barrel

Harding er fra New Zealand men bosatt i Cardiff, Wales. Albumet Designer er hennes tredje. 

Som vanlig finner vi plass til litt americana: Dette er en god årgang for alternativ country:

Purple Mountains: Darkness and Cold

Musiker og poet David Berman, som ti år tidligere hadde en viss suksess med i bandet Silver Jews, kommer etter ti års taushet med nytt album under navnet Purple Mountains. Han forlater oss mot slutten av året.

Wilco: White Wooden Cross

Son Volt: Union

Jeff Tweedy og Jay Farrar spilte sammen i legendariske Uncle Tupelo og har i ettertid hatt fine karrierer med hhv Wilco og Son Volt. Årets album fra Wilco er Ode to Joy. Son Volts er Union

Og når vi snakker om Americana: Vi må ta med en liten juvel. Sjekk Fin Årgang 1985. Radikale country-jenter lager sin versjon av 80-talls utgivelsen. 

The Highwomen: Highwomen

Brandi Carlile, Natalie Hemby, Maren Morris og Amanda Shire opptrådte første gang sammen på Newport Folk Festival i 2019, albumet kom i september.

Vi tar med litt ny hip-hop, sjangeren må fortsatt bevise, men denne er akseptabel:

Polo G, Lil Tjay: Pop Out

  Taurus Tremani Bartlett aka Polo G skaffer seg et navn med denne singellåta hvor Lil Tjay er med

En av Fin Årgangs mange favoritter, men hvor lenge skal vi holde fast? Han leverer nok en gang, men  er det fortsatt viktig

Nick Cave & the Bad Seeds: Spinning Song
Fra bandets syttende album Ghosteen

The Comet Is Coming: Because the End is Really the Beginnin

Er det funk? Er det jazz? London-gutta King Shabaka (Shabaka Hutchings), Danalogue (Dan Leavers) og Betamax (Max Hallett) pusser blankt trio-formatet med sax, bass og trommer, og leverer lyden av 2019.  Albumet Trust in the Lifeforce of the Deep Mystery er bandets andre.

Opeth: Svekets Prins

Skandinavias beste prog-band kjører løpet fullt ut med to versjoner av albumet In Cauda Venenum, en versjon med svenske og en med engelske tekster. De svenske er best. Er dette Opeths definitive prog-album? Selveste Oluf Palme er til stede på valgte låt.

Så hva med Norge? En sørlands-rocker søker mot skitten rock and roll på Brenn Siste Brevet, og vår eksperimentelle favoritt leverer fint på The Practice Of Love.

Erlend Ropstad: Menneske, kjære Menneske

Jenny Hval: High Alice

 

 

Fin Årgang 2018

Soloartister dominerer året, både når det gjelder nye navn, etablerte artister og virkelige veteraner. Mange blåser en lang marsj i sjangere, og leverer album med stor indre variasjon. Det er definitivt overvekt av menn, men kvinnene som er med lyser desto sterkere. Ingen rene hip-hop innslag i årets liste, men vi må ha med et jazz-bidrag. En skamløs svensk perle-pop blir det også plass til, og de to valgte norske er helt i toppklasse!


Velkommen til Fin Årgang 2018.

Spill Fin Årgang 2018 i Tidal

1. Jonathan Wilson: There’s A Light

Midt oppe i ulike samarbeidsprosjekter og produsentoppdrag kommer California-baserte Jonathan Wilson med et flott samling sjeldne fugler fra Laurel Canyon. Stor sjanger-mix og høye ambisjoner på albumet Rare Birds. Den valgte låta lener seg fint mot country.

2. Courtney Barnett: Need A Little Time

Vår australske favoritt er tilbake med snerten, intelligent og røff gitarrock på Tell Me How You Really Feel. Om hun ikke er årets rockedronning er hun i alle fall kronprinsessen.

3. Kurt Vile: Loading Zones

Mer gitar, mye mer gitar. Fra krystall-klare toner til skitten feedback. Philadelphias Kurt Vile inviterer venner til dugnad og leverer alt en gitarentusiast kan ønske seg på Bottle It In.   

4. Father John Misty: Mr. Tillman

Vi er tilbake på USAs vestkyst og i sjangerblandingens overflødighetshorn når God’s Favorite Customer er tilbake med nytt album. Selvironi med glimt i øyet på vårt låtvalg.

5. John Grant: Love is Magic

John Grant fortsetter reisen mot mer analoge synther og mindre gitar og piano. Fortsatt storslått og variert og med tekster av en annen verden på Love Is Magic. Vi plukker tittelkuttet, en strålende synthbasert ballade.

6. Gruff Ryhs: Limited Edition Heart

Det virker som bandet Super Furry Animals definitivt er lagt på hylla når Ryhs fortsetter solokarrieren og leverer den ene perlen etter den andre på albumet Babelsberg. Så få vi heller tilgi waliseren den pinlige anti-Brexitsingelen fra 2016, I Love EU.

7. Ty Segall: Fanny Dog

Nok et besøk på USAs vestkyst. Undergrunns- og garasjefavoritten er stekt tilbake med dobbeltalbumet Freedom’s Goblin. Her spenner han fra glam til countryballader. Vi velger noe midt imellom.

8. Thom Yorke: Suspirium

Radiohead-vokalisten har komponert filmmusikken til nylanseringen av skrekkfilmen Suspiria. Herfra henter vi tittelkuttet, en vakker liten sak med en enkel pianofigur og drømmende fløyte vevet rundt Yorke’s uforlignelige vokal.

9. Low: Dancing and Fire

Mormonerne fra Duluth, Minnestota er nykommere på Fin Årgang, men har holdt på lenge. Double Negative er album nummer 12, og vel ett av de beste. Valgte kutt er stille og nedstrippa – uten den forvrengte støyen som er typisk for bandet

10. Kamasi Washington: Street Fighting Mas

Stort jazznavn fra Los Angeles. Bandleder, komponist, produsent og tenorsaksofonist Washington trykker til med 4 LP-plater + medfølgende EP med storslått afrojazz ispedd soul, funk og vokal på Heaven and Earth. På valgte kutt er inspirasjonen hentet fra 90-tallets Street Fighter TV-spill.

11. Janelle Monáe: Django Jane

Selv om den rene hip-hop’en glimrer med sitt fravær på årets årgang, velger vi en hip-hop-låt fra Kansas City-fødte Janelle Monáe Robinsons pop-heksebrygg. På Dirty Computer svinger sjangere og musikalsk utrykk fra låt til låt, men mye peker definitivt bakover mot Prince.

12. Kasey Musgraves: Butterflies

Tid for country! Texas-dama rasket med seg et godt knippe Country-priser i 2018 og nådde også utover sjanger-menigheten. Albumet Golden Hour er hennes fjerde. Valgte låt er av siglene.

Så følger fire superveteraner som vel neppe trenger noen omfattende introduksjon, to fra 70-tallets punk/nyveiv og to med røtter enda lenger tilbake. Alle fire leverer sine beste album på mange år.

13. Elvis Costello and the Imposters: Stripping Paper
14. Paul Weller: The Soul Searchers
15. Ry Cooder: Straight Street
16. Richard Thompson: Bones of Gilehad

Vi klemmer også inn et svensk bidrag:

17. Hästpojken: 100 dagar
Skamløs 60-talls pop full av sjarm og spilleglede. Göteborg-bandet er blitt duo og kommer med sitt fjerde album Hästpojken er död. Men de rör jo på seg!

18. Anja Garbarek: The Witness

Etter 13 års taushet er Anja Garbarek tilbake med ny musikk. Albumet The Road Is Just A Surface inneholder strålende låter fra en musikk/danseforestilling hun har laget sammen med koreografen Jo Strømgen. Forestillingen ble vist første gang under Festspillene i Bergen i 2018 og har senere vært vist i flere omganger i Operaen i Oslo.

19. Michael Krohn: Blaff
Sjefen for Raga Rockers finner fram et knippe gamle låter og spiller dem inn i nedstrippa crooner-versjoner med eminente musikere. Albumet Søvnløse netter lyder flott som f..!

 

Og da har vi Fin Årgang 2018: 1 time, 18 minutter og 42 sekunder.