Fin Årgang 2024

Vi åpner med et nytt bekjentskap fra USA, ett av mange eksempler på at dette er et godt år for americana. Deretter blir det mye Storbritannia før vi returnerer tilbake over Atlanteren. Et afrikansk innslag blir det også plass til. Som alltid avslutter vi med norske bidrag. 

Velkommen til Fin Årgang 2024.

Spill Fin Årgang 2024 på Tidal

1. MJ Lenderman: Wristwatch
I grenselandet mellom alt-country og indie har Mark Jacob Lenderman gitt ut plater siden 2019. Årets Manning Fireworks er hans fjerde album og gir multi-instrumentalisten fra North Carolina et lite gjennombrudd.

2. The Smile: Wall of Eyes
The Smile følger opp den fantastiske debuten og leverer det like sterke albumet Wall of Eyes. Det ser ut til at Radiohead nå er lagt på hylla for Thom Yorke og Jonny Greenwood.

3. Fontaines D.C.: Starburster
Irene har holdt på i ti år, og fortsetter sin vei mot storhet, nå med albumbet Romance. Det valgte kuttet er første singel.

4. The The: Cognitive Dissident
Etter en evighets pause gir enmannsbandet til Matt Johnsen ut ny musikk, og Ensoulment er definitivt relevant. The The var sist med i Fin Årgang i 1986.

5. Beth Gibbons: Floating On a Moment
Bristol-bandet Portisheads sin store stemme vender nok en gang tilbake med soloplate og albumet Lives Outgrown. Forrige soloplate kom i 2002.

6. Bill Ryder-Jones: I Know That It’s Like This
Bill Ryder-Jones har en fortid i bandet The Coral, men etter en lang pause vender han nå tilbake som soloartist med albumet Iechyd Da.

7. Gruff Rhys: Bad Friend
Waliseren fortsetter sin solokarriere, og kommer med sitt åttende album, Sadness Sets Me Free

8. Peter Perrett: Secret Taliban Wife
Vokalisten fra The Only Ones (Fin Årgang 1978) kommer nok en gang tilbake med nye låter. Forrige come-back 2017/2019 blir kanskje toppet med årets The Cleansing.

9. John Cale: God Made Me Do It (don’t ask me again)
I motsetning til på Mercy (Fin Årgang 2022) hvor Cale samarbeidet med flere unge musikere, går han nå mer eller midre alene i studio og spiller inn mer tilgjengelige POPtical Illusion

10. Richard Thompson: Singapore Sadie
Thompson er født i 1949, er en eksepsjonell gitarist og en bauta i engelsk folk-rock. Han skuffer ikke med albumbet Ship to Shore.

11. The Lemon Twigs: Golden Years
Så reiser vi til Long Island, New York, USA. Men dette er jo egentlig britisk, eller kanskje mer presist, Beatlesk. The Lemon Twigs spiller sterkt på 60-tallet og gjør det strålende på årets A Dream is All We Know.

12. Father John Misty: I Guess Time Just Makes Fools of Us
Som alltid er Josh Tillman aka Father John Misty sine plater sjangeroverskidene og uforutsigbare. Fra Mahashmashana velger vi en funky sak med full blåserekke.

13. Jack White: That’s How I’m Feeling
Rå gitar og no nonsense-komp gir oss låter i skjæringspunktet mellom blues og punk på Jack Whites album No Name. Noen av oss fikk oppleve det live på Øya i Oslo sommeren 2024.

14. Gillian Welch, David Rawlings: Empty Trainload of Sky
Gilllian Welch og David Rawlings har gitt ut plater hver for seg og sammen i en årrekke, trygt plassert i en bred americana-tradisjon. Woodland følger opp.

15. Waxahatchee, MJ Lenderman: Right Back To It
Americanagruppe med Kathryn Crutchfield som sentral vokalist og komponist. Tigers Blood er sjette album. MJ Lenderman hjelper til på valgte låt.

16. Adrianne Lenker: Sadness as a Gift
Vokalisten i Big Thief (Fin Årgang 2019/2022) har sin egen karriere som soloartist innenfor americana. Bright Future er sjette album.

17. Mdou Moctar: Imouhar
Tuaregene beveger seg på tvers av landegrenser og musikken deres finner vi derfor ikke bare i Mali. Det nye tilskuddet på stammen, er nigerske Mdou Moctar. Som vanlig er det gitaren som gjelder. Velkommen til Funeral for Justice.

18. Frøkedal: Crushing Candies
Anne Lise Frøkedal og familien lager nok en gang vakker folkrock på Stay.

19. Oliver Hohlbrugger: Neon Dreams
En ny Stavanger-stemme kommer med Nothing’s Changed, Everything is New

Og da har vi Fin Årgang 2024: 19 låter, 1 time 19 minutter og 25 sekunder