fredag 18. desember 2009

Fin årgang - 1965


Den britiske bølgen fosser av gårde; Who, Yardbirds og Spencer Davies Group er nye navn, mens veteranene fortsatt pøser ut kremlåter. Jagger/Richard leverer en av rockens definitive ikoner. I USA dukker flere nye band opp, og i New York spiller tyske Nico inn sin første singel. Dylan leverer nok en klassiker. Motown og soul-veteranene ruller videre. Sverige får sitt eget tidsriktige band og endelig punktum for Shadows-perioden settes i Norge. Velkommen til Fin Årgang 1965.

Spill Fin Årgang 1965 på Wimp (3 låter mangler)


1. The Who: My Generation
Pete Townsend & Co sparker i gang med en klassiker som tar tidsånden fullt og helt.

2. The Beatles: Day Tripper
Felles Lennon/McCartney-produkt, men gitar-riffet er Lennons. Igjen en singel som ikke finnes på noen av Beatles LP’er dette året (Help/Rubber Soul)

3. The Rolling Stones: (I can’t get no) Satisfaction
Jagger/Richard leverer et rockeikon. Først utgitt i USA. Lenge nektet spilling på offisiell britisk radio.

4. The Animals: Don’t Let Me Be Misunderstood
Opprinnelig en Nina Simone-ballade som Eric Burdon, Alan Price og resten av Animals gjør til en rockelåt.

5. The Kinks: Tired Of Waiting
Låtskriver Ray Davis fortsetter å fortelle historier om små og store problemer.

6. Pretty Things: Road Runner
Rampebandet fra London gjør en heftig versjon av Bo Diddleys låt. Inkludert på bandets første album, Pretty Things.

7. Them: Here Comes The Night
Skrevet og produsert av amerikanske Bert Berns for Van Morrisons gutter. Studiomusiiker Jimmy Page spiller gitar.

8. The Zombies: Tell Her No
Nok en Rod Argent-komposisjon.

9. Spencer Davies Group: Keep On Running
Første singel og første hit for Birmingham-bandet som inkluderte 17 år gamle Steve Winwood (seinere Traffic/Blind Faith)

10. The Yardbirds: For Your Love
Tre av rockens legendariske gitarister kommer fra Yardbirds; Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page. Bandet hadde kommet med en rein blues-plate året før, og i 1965 er det fortsatt Clapton som styrer strengene. Om enn motvillig – etter Yardbirds pop-suksess gikk blues-puristen over til John Mayalls Bluesbreakers og Jeff Beck overtok sologitaren.

11. The Beach Boys: California Girls
Sol og glede fra pop-mester Brian Wilson fører oss over Atlanteren til USA

Vel framme i USA ser vi at de unge folk-musikere velger den nye vinen. I New York kommer låtskriverne John Sebastian (Lovin’ Spoonful) og John Phillips (The Mamas and the Papas) fra folk-scenen men tar opp hansken fra the British Invasion. I California lager The Birds folk-rock av Dylans Mr. Tambourine Man for deretter å vende seg mot Pete Seegers Turn, Turn, Turn, en låt hvor teksten er klippet rett ut av Predikernes Bok.

12. The Lovin’ Spoonful: Do You Belive In Magic
13. The Mamas and the Papas: California Dreamin’
14. The Byrds: Turn, Turn, Turn


15. Bobby Fuller Four: I Fought the Law
Texaneren Bobby Fuller griper tilbake til Buddy Holly og spiller inn en låt skrevet av Crickets-medlemmet Sonny Curtis. Han blir året etter funnet død i sin bil, 24 år gammel.

16. Bob Dylan: Like a Rolling Stone
Bob Dylan holder fast på folk-formatet og kommer med en definitiv klassiker. Fra LPen Highway 61 Revisted . Også sluppet som singel, og at en låt på 6 minutter og 10 sekunder kommer som singel viser kanskje noe av hvor viktig Dylan var på 60-tallet – og hvor lite kommersiell han var.

17. Barry McGuire: Eve Of Destruction
California-baserte McGuire får en One hit wonder med denne

18. Donovan: Catch The Wind
Skotske Donovan flytter den amerikanske folken til Storbritannia.

Så, Pang! Tamla-Motown. Jentene, Four Tops og unge Stevie Wonder i storform:

19. The Supremes: Stop In The Name Of Love
20. Martha and the Vandellas: Nowhere To Run
21. Four Tops: I Can’t Help Myself
22. Stevie Wonder: Uptight


To Soul-veteraner gjør fine saker:

23. Wilson Picket: In The Midnight Hour
24. James Brown: I Got You (I Feel Good)


Sverige får sitt tidsriktige band! Hep Stars blir også store i Norge. Låta er en cover av britiske Vince Taylors hit fra 1958.

25. The Hep Stars: Cadillac

I Norge følger Østfold-bandet Green Onion i svenskenes fotspor, mens Pussycats setter endelig punktum for Shadows-perioden i norsk rock med instrumentalen Ebb Tide.

26. Green Onion: Came From A Party
27. The Pussycats: Ebb Tide


og da var vi framme ved Fin Årgang 1965. 26 låter. 1 time 18 minutter og 33 sekunder. 44 år siden.

2 kommentarer:

  1. Fantastisk åpning, Rune. Veldig samstemt her, og gode vurderinger av hva det dreide seg om.
    Jeg er lite på den amerikanske "folken", så jeg hadde vel erstatta dem med
    John Mayall: Crocodille Walk
    Pretty Things: roadrunner (enda tøffere enn Stones)
    BB King: Sweet Little Angel
    alle soulstjernene var i storslag disse åra, så hvem man velger er litt hippsom happ, nåvel - mine tillegg:
    Otis Redding: Respect (krever respekt her så det holder, sjøl om han sikkert er på lista di et seinere år)
    Smokey Robinson: The tracks of My Tears

    Pussycats er strålende. I tillegg ville jeg hatt med mine svenske:
    Cornelis Vreeswijk: Lasse liten blues
    Fred Åkerstrøm: I natt jag drømde något som
    en god porsjon protestsang som det het den gangen (i og for seg burde jeg ha hatt Pete Seeger ioriginal, men mangler det)
    så et sterkt år.

    SvarSlett
  2. Har fulgt Arne og tatt med Pretty Things: Road Runner. Nicos debut-singel blir ofret.

    SvarSlett