Fin årgang – 1955

Rock and roll in the making. Little Richards første store singlesuksess er trendsettende og peker så definitivt framover. Chuck Berry og Bo Didley debuterer. Johnny Cash får sin første store hit. Ellers er året et fantastisk blues-år, med Chess records i Chicago i førersetet. Vokalgruppene og doo-woop er også sterkt tilstede.

Velkommen til Fin Årgang 1955.


Spill Fin Årgang 1955 på Wimp


1. Little Richard: Tutti Frutti
Fra storbandsarrangementer til ren rock an roll. New Orleans-artister setter seg selv i førersetet. Låta er Little Richards store gjennombruddslåt og det er Fats Dominos band som backer han på låta.

2. Fats Domino: Ain’t that a shame
Også spilt inn i New Orleans. Både Little Richard og Fats Domino var i første omgang forbeholdt et svart publikum. Det var Pat Boone’s coverversjoner som ble spilt på de ”hvite” radiostasjonene.

3. Elvis Presley: Mystery Train
Elvis gjør en fin versjon av Junior Parker/Sam Phillips sin låt fra 1953, coachet av Sam Phillips sjøl bak spakene i Sun Studio, Memphis. Singelen skulle bli en av Elvis siste på legendariske Sun Records, han gikk til RCA Victor i november 1955.

4. Bill Haley & the Comets: See you later Alligator
Opprinnelig skrevet og spilt inn av Cajun-artisten Robert Charles Guidry, men Bill Haley gjorde om låta fra shuffle til rock and roll. Innspilt i New York i 1955 og sluppet i desember. Låta er med i Haley’s klassike film Rock Around the Clock fra året etter.

5. Chuck Berry: Maybellene
Chuck Berrys første singel og første hit. Innspilt i Chicago på Chess-labelen.

6. The Cadillacs: Speedo
Harlem-basert gruppe under ledelse av Earl Carroll. The Cadillacs tidlige singler var viktige for å få det hvite publikum til å lytte på svarte rocke-artister. Gruppa beveger seg senere over i doo-woop-sjangeren, og Caroll selv blir etter hvert medlem av the Coasters.

Hvor går så veien fra disse seks klassikerne? Det blir tidlig klart at vi må sette kursen dypere inn i den svarte musikken. I første omgang går veien i retning bluesen, og første stopp er en ordentlig veteran:

7. Big Joe Turner: Flip, flop and fly
Turner var fra Kansas og 43 år i 1955. Den erfarne jazz og blues-musikeren hadde hatt en svær hit med Shake, Rattle and Roll i 1954 og fulgte opp med et knippe nye sterke låter i 1955, deriblant denne.

8. Ray Charles: This Little Girl of Mine
Svingende R&B-sak på Atlantic Records.

9. Smiley Lewis: I Hear You Knocking
New Orleans-baserte Lewis kom nok litt i skyggen av Fats Domino, som også spilte inn denne låta i 1955. Men det er Lewis versjon som er originalen, skrevet av hans barndomskamerat Dave Bartholomew.

Så kommer blues-sporene på rekke og rad. Leonard Chess hadde som nevnt Chuck Berry i stallen i det Chicago-baserte Chess records, men lista med bluesmusikere i Illinois-byen var sterk:

10. Sonny Boy Williamson: Don’t Start Me to Talking
Munnspill-basert Chicago-blues på Checkers (Chess) records

11. Little Walter: My Babe
Mer munnspill og mer Chicago/Checkers.

12. Muddy Waters: Mannish Boy
Rå låt fra Chicago-bluesens far. Leonard Chess sjøl bak spakene.

13. Bo Diddley: Bo Diddley
Fortsatt Chicago, fortsatt Chess records og fortsatt Leonard Chess som produsent. Bo Diddleys første singel.

14. Eddie Taylor: Bad Boy
Vi er fortsatt i Chicago men nå på Vee-Jay Records.

15. Elmore James & the Broomdusters: Dust My Blues
Nyinspilling av bluesklassikeren Dust My Broom, som var Elmore James singeldebut i 1951. Opprinnelig skrevet av Robert Johnson.

16. Little Willie John: I Need Your Love so Bad
Vi flytter oss til Detroit. LWJ er en av bluesens store ballade-stemmer. Fleetwood Mac gjorde seinere denne låten til en hit også i Europa.

17. BB King: Everyday I Have the Blues
En av bluesgitarens store navn som på denne tida turnerte heftig i USA og pøste ut blues-singler.
I San Fransisco oppdaget bandleder Johnny Otis et 17-år gammelt stjerneskudd og sørget for platekontrakt og topp-plassering på R&B-lista:

18. Etta James: Roll with me Henry
Opprinnelig gitt ut med tittelen ”Wallflower”. En coverversjon for det hvite publikum med Georgia Gibs ble gitt ut samme år under tittelen ”Dance with me Henry”.

Mens bluesen sto sterkt i Chicago er ting på gang i det svarte musikkmiljøet på USAs Vestkyst. Vokalgruppene og doo-woop vestkystens bidrag.

19. The Robins: Smokey Joe's Cafe
Fra San Fransisco. The Robins var en av de første vokalbaserte gruppene, sjangerdefinerende for doo-woop'en.

20. The Platters: The Great Pretender
Platters var også basert i Los Angelels og fikk med denne låta en kjempehit med førsteplass både på Billboards R&B og Popliste i 1956 (låta ble utgitt november 1955). Låta klatra også til femte plass i UK.

21. The El Dorados: At my Front Door (Crazy Little Mama)
I Chicago får The El Dorados en hit med denne låta

22. Frankie Lymon and the Teenagers: Why do fools fall in love
I desember 1955 fulgte Harlem-baserte Frankie Lymon and the Teenagers opp. Låta klatrer til førsteplass både på R&B-lista i USA og på listene i UK. Lymon var bare 13 år da singelen kom ut og baner sånn veien for seinere ungdomsstjerner som Stevie Wonder og Michael Jackson.

Fra utviklingen i det svarte musikkmiljøet snur vi oss i første omgang til den cubansk/mexicanske orkesterlederen Perez Prado, som får en stor hit:

23. Perez Prado and his Orchestra: Cherry Pink and Apple Blossom White
Opprinnelig en fransk komposisjon som Prado gir cha-cha-cha rytmer og rufser opp med heftig trompetbruk.

Noe skjer det også innenfor det ”hvite” Amerika, i den amerikanske countrymusikken:

24. Johnny Cash: Folsom Prison Blues
Cash’ singel nummer to slippes på Sun Record i desember 1955 og ble på mannens repertoar fram til hans død.

25. Tenessee Ernie Ford: Sixteen Tons
Opprinnelig en sang fra 1946 skrevet av Merle Travis som skildrer kullgruvearbeidernes kår. Låta ble gjeninnspilt i en rekke ulike versjoner, men det var Ford’s utgave som nådde nr. 1.

26. Sarah Vaughan: Whatever Lola wants
Jazzveteran Sarah Vaughan hadde spilt inn plater siden 40-tallet og får et kommersielt gjennombrudd når hun kommer inn i plateselskapet Mercurys stall.

27. Louis Armstrong: Mac the Knife
Enda en amerikansk låt, riktignok skrevet av en av Europas store komponister, Kurt Weill. En av 50-tallets store låter – innspilt i et utall versjoner, her med av en av jazzens giganter:

Å plukke de to norske låtene fra 1955 er ingen enkel oppgave. Her er det Schlägernes tid. Vi velger en av de klassiske fra sjangeren, i tillegg til en låt av Nora Brockstedt som jeg må si representerer noe av det beste norske fra denne tida:

28. Gerd Nilsen & Otto Nilsen: En grønnmalt benk
29. Nora Brockstedt: En liten pike i lave sko

Her har dere altså Fin Årgang 1955.
1 time 18 minutter og 56 sekunder. Og 58 år siden.