fredag 11. september 2015

Fin Årgang 2013



Det har ligget i kortene en stund: Philadelphia har noe på gang. Vi har rettet blikket mot det «nye gitarbaserte amerikanske», og nå slår det ut i full blomst. Kurt Vile og Adam Granduciel er gamle venner og setter standarden på hver sin kant. USA er i førersetet i årgangen, der vi også registrerer at hip-hopen har fått selvsikkerheten tilbake. Videre registrerer vi at Nile Rodegers fortsatt bidrar til skamløs pop. Fra Norge er det flott 70-talls vokal og en hemningsløs hip-hop hyllest til hovedstaden som gjelder. Velkommen til Fin Årgang 2013

Spill Fin Årgang 2013 på Wimp
1. Kurt Vile & the Violators: KV Crimes
Femte album, det første uten kompis Adam Granduciel fra War on Drugs på gitar. Definitivt gitarbasert amerikansk på Walking on a Pretty Daze. Philadelphia viser hva de har å by på.


2. The War on Drugs: Red Eyes
Mer Philadelphia.
Med frontfigur Adam Granduciel (gitar, vokal) i spissen gir War On Drugs oss en forsmak på albumet Lost in the Dream. Albumet kommer neste år.

3. Jonathan Wilson: Love to Love
En ny amerikansk songwriter får sitt gjennombrudd. Opprinnelig fra North Carolina, men nå basert i LA. I studioet i Laurel Canyon får han hjelp av gamle helter som Roy Harper, David Crosby, Graham Nash, Jackson Browne, Benmont Tench, Mike Campbell og Father John Misty på albumet Fanfare.
4. John Grant: Pale Green Ghosts
Frontfigur i Denver-bandet the Czars bestemmer seg for solokarriere, flytter til Reykavik, jobber med islandske elektronikapionerer og gir ut Pale Green Ghosts. Dette er tittellåta.
5. Lorde: Royals
Sidesving fra Island til New Zealand. Ella Marija Lani Yelich-O'Connor treffer tidsnerven.
6. Laura Marling: Undine Tilbake til Mother England. Fra Marlings fjerde album Once I was an eagle. Røttene I folken er åpenbare.
7. Steven Wilson: The Pin Drop
Vi må definitivt ha med et innslag fra vår prog-gurus album The Raven that Refused to Sing. Steven Wilson er Fin Årgang-favoritt og fortsetter rekken av solo-utgivelser. Valget er ikke beste låt på albumet, men et kutt som faller innenfor minuttmessig.
8. Arctic Monkeys: Arabella
Sheffield-gutta ble oppnevnt som rockens redningsmenn I 2007 og er fortsatt til stede seks år etter. Albumet AM bekrefter kvalitet.
9. Vampire Weekend: Step
New York-indie er ikke noen dårlig sjanger, og Modern Vampires of the City setter definitivt bandet på kartet.
10. Queens of the Stone Age: I sat by the Ocean
Stoner-rock så det holder. Gamle helter holder fortet!
11. Daft Punk: GetLucky
Franskmennene med plastikk-hjelmer får hjelp av legendariske Nile Rodgers og dermed har vi en kommersiell mega-hit som er så genial at den til og med må med i Fin Årgang!
12. Drake: Started from the Bottom
Aubrey Drake Graham fra Toronto Canada svinger seg opp til definitiv stjernestatus med sitt tredje album Nothing Was the Same. Tida er over da tunge beats preget hip-hopen. Her er det en enkel pianoloop og en skarptromme som går og går. Kommersielt så det holder.
13. Run the Jewels: Run the Jewels
Grove synther og skarptromme (igjen) legger mørk stemning under El-P og Killer Mikes rapping. Duo fra henholdvis New York/Atlanta. Det er lenge siden hip-hop-stjernere var nabolagsvenner.
14. Kanye West: New Slaves
Man kan si hva man vil, men Kanye West fortjener full honnør for sine eksperimenterer og sin videreutvikling av sjangeren på hvert nytt album. Nå er det  industrial music, acid house, dancehall, and Chicago drill som skal smelte sammen med hip-hop på albumet Yeezus. Frank Ocean (Fin Årgang 2012) avslutter den valgte låta med prossesert sang over en ungarsk rocke-sampling.
15. Prefab Sprout: The Best Jewel Thief in theWorld
Tilbake på Fin Årgang etter 30 år!
Frontmann Paddy McAloon synes kanskje det er på tide å lukte på suksess igjen med Crimson/Red. Han er den eneste som fortsatt er til stede i Durham-bandet.
16. David Bowie: Valentine’s Day
Bowie har utgitt album jevnt og trutt, men klatrer først opp mot gammel storhet med årets album The Next Day. Albumdesignet signaliserer at Bowie sjøl er enig. Heroes fra 1977 ligger i bunn.
17. Roy Harper: Time Is Temporary
Et gjenhør med en annen eldre herre med flotte 70-tallsutgivelser på samvittigheten. At Roy Harper ikke er representert på Fin Årgang tidligere forteller mest om hvor vanskelig det var å velge på 70-tallet, men desto bedre at han nå får plass med et slags come-back med Man and Myth.
18. Monica Heldal: Boy from the North
Bergens-jenta debuterer med albumet Boy from the North.
Kunne ikke dette vært gitt ut på 70-tallet, positivt ment? Vi velger tittellåta.
19. Don Martin feat. Tommy Tee: Nilsen
To norske hip-hop veteraner. Don Martin går solo etter mange år med Gatas Parlament og Tommy Tee er med, som alltid. Teksten er en gavepakke til alle som har hjertet i Oslo Øst.

 Og da har vi Fin årgang 2013: 19 låter, 1 time 17 minutter og 16 sekunder. 2 år siden,
 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar